Slik skriver du en god CV

Hva en CV er, og hvor lang den bør være

CV-en er en oversikt over utdanningen, erfaringen og ferdighetene dine. I Norge leses den nesten alltid sammen med en søknad, og de to har ulike oppgaver. Søknaden forteller hvorfor du vil ha akkurat denne jobben, mens CV-en dokumenterer hva du har gjort. Arbeidsgiveren bruker den til å sjekke at du har det stillingen krever, og til å finne gode spørsmål til intervjuet.

Den som leser, bruker sjelden lang tid på første gjennomlesning. Mange skumleser først for å se om du er aktuell, og leser grundig senere. Derfor bør det viktigste stå der øyet lander først, altså tittelen din, profilteksten og de siste jobbene. En CV som er lett å skumme, blir lest, mens en CV som krever innsats for å forstå, fort havner nederst i bunken. Søknaden har vi skrevet en egen guide om, som du finner under slik skriver du en jobbsøknad.

For de fleste holder det med én til to sider. Er du ung eller har kort arbeidserfaring, bør du klare deg med én side. Har du lang erfaring, er to sider helt vanlig, og det er bedre med to luftige sider enn én side der alt er presset sammen med liten skrift. Jo lenger tilbake en jobb ligger, og jo mindre relevant den er, desto kortere kan du beskrive den.

Oppbygning: hva som skal med, og i hvilken rekkefølge

Den vanligste oppbygningen i Norge er omvendt kronologisk. Det betyr at det nyeste står øverst i hver del, både under erfaring og utdanning.

Rekkefølgen under er et godt utgangspunkt, men den er ikke hugget i stein. Er du student eller nyutdannet, kan utdanning stå før erfaring, fordi det er der tyngden din ligger. Har du et fagbrev eller en autorisasjon som er et krav i stillingen, er det lurt å løfte den opp så den syns tidlig, gjerne rett under profilteksten. Du trenger heller ikke ha med alle delene. Har du ingen frivillige verv, dropper du den delen, for tomme overskrifter gjør bare CV-en lengre.

Slik ser den vanlige rekkefølgen ut:

• Personalia med navn, telefon, e-post og gjerne bosted. Full adresse er valgfritt.
• Profiltekst på tre til fem setninger om hvem du er faglig, og hva du ser etter.
• Arbeidserfaring med stilling, arbeidsgiver, sted, periode og en kort beskrivelse.
• Utdanning med grad eller fagbrev, skole og årstall.
• Ferdigheter, altså konkrete ting du kan, som verktøy, maskiner, systemer og metoder.
• Språk, med hvor godt du snakker og skriver hvert av dem.
• Kurs og sertifiseringer, som førerkort, truckførerbevis og førstehjelp.
• Frivillig arbeid og verv, for eksempel som trener eller i et styre.
• Interesser, kort og bare hvis de sier noe om deg.
• Referanser, med navn og kontaktinfo eller en linje om at de oppgis på forespørsel.

Slik skriver du profilteksten

Profilteksten er de få setningene øverst som oppsummerer hvem du er som arbeidstaker. Den er ofte det første som blir lest, og den setter tonen for resten av CV-en. Skriv hva du jobber med, hvor lenge du har gjort det, hva du er særlig god på, og gjerne hva slags jobb du ser etter nå.

Mange profiltekster ligner hverandre fordi de er fulle av egenskaper alle kan påstå. Se på forskjellen på disse to.

Før: «Jeg er en engasjert og pliktoppfyllende person som liker å jobbe både selvstendig og i team. Jeg er løsningsorientert og har god arbeidskapasitet.»

Etter: «Butikkmedarbeider med fire års erfaring fra dagligvare, de siste to som ansvarlig for ferskvareavdelingen. Jeg trives på travle dager, har god kontroll på varebestilling og svinn, og ønsker nå en stilling der jeg får mer ansvar for drift og opplæring av nye kolleger.»

Den andre versjonen sier like mye om arbeidsvilje, men den viser det med fakta i stedet for å påstå det. Du kan skrive i jeg-form eller uten pronomen, så lenge du er konsekvent. Vil du se hvordan profiltekster kan se ut i ulike yrker, kan du sammenligne CV-eksemplet for sykepleier med CV-eksemplet for butikkmedarbeider.

Beskriv erfaringen med resultater, ikke bare oppgaver

Under hver jobb skriver du stillingstittel, arbeidsgiver, sted og periode. Det er vanlig å oppgi måned og år, eller bare år hvis du har vært lenge i jobbene. Deretter følger en kort beskrivelse, og det er her de fleste CV-er har mest å hente.

Den vanligste feilen er å lime inn stillingsbeskrivelsen. Den som leser, vet allerede omtrent hva en kokk eller en elektriker gjør. Det de ikke vet, er hva du gjorde, hva du fikk ansvar for, og hva som ble bedre fordi du var der. Sammenlign disse to beskrivelsene.

Bare oppgaver: «Ansvarlig for kundebehandling, kassearbeid og varepåfylling.»

Med resultater: «Ansvarlig for kasse og kundeservice i en butikk med høyt tempo. Fikk ansvar for opplæring av nye sommervikarer etter første år, og laget en sjekkliste for åpning og stenging som fortsatt er i bruk.»

Resultater trenger ikke være store tall. Det kan være at du fikk mer ansvar, ble spurt om å lære opp andre, løste et problem som gikk igjen, eller fikk gode tilbakemeldinger fra kunder eller pasienter. Har du tall du vet stemmer, som hvor mange ansatte du hadde ansvar for eller størrelsen på et prosjekt, tar du dem gjerne med. Hold deg til to til fire setninger per jobb, slik du ser i CV-eksemplet for elektriker.

Utdanning, fagbrev og kurs

Under utdanning skriver du grad eller fagbrev, skolens navn, sted og årstall. Har du høyere utdanning, trenger du som regel ikke ta med ungdomsskolen, og etter noen år i arbeidslivet holder det ofte å nevne videregående kort. Har du fagbrev eller svennebrev, bør det stå tydelig, fordi mange stillinger i bygg, industri og helse krever det.

Karakterer trenger du ikke skrive i CV-en. Er du nyutdannet og har gode karakterer, kan du nevne det i søknaden eller legge ved vitnemålet. En bacheloroppgave eller masteroppgave kan være verdt en linje hvis temaet passer stillingen.

Kurs og sertifiseringer samler du gjerne i en egen del. Det gjelder ting som førerkort, truckførerbevis, kurs i varme arbeider, førstehjelp eller opplæring i et fagsystem. Ta med det som er relevant for jobben, og hopp over halvdagskurs fra mange år tilbake som ikke har noe med stillingen å gjøre.

Ferdigheter: skriv det som kan sjekkes

Ferdighetsdelen er en rask oversikt over hva du kan bruke på jobb. Den fungerer best når den består av ting som kan sjekkes. Ord som «kommunikativ», «fleksibel» og «stresstolerant» har arbeidsgiveren sett utallige ganger, og de sier lite når de står alene. Slike egenskaper viser du heller gjennom erfaringen og i søknaden.

Seks til tolv ferdigheter er som regel nok. Velg dem som passer stillingen, og bruk gjerne de samme ordene som står i annonsen når de stemmer med det du kan. En lang liste med alt du noen gang har vært borti, gjør det vanskeligere for leseren å se hva du er best på. I tekniske yrker er listen gjerne litt lengre, fordi verktøy og programmeringsspråk er noe arbeidsgiveren faktisk filtrerer på. I CV-eksemplet for systemutvikler ser du hvordan en slik liste kan settes opp uten å bli en lang ramse.

Her er noen eksempler på hvordan vage ord kan byttes ut med noe konkret:

• «Visma Business og Tripletex» i stedet for «gode IT-kunnskaper»
• «Truckførerbevis T1 og T4» i stedet for «vant til lagerarbeid»
• «Bestilling og varetelling i kjedens system» i stedet for «ryddig og strukturert»
• «React, TypeScript og PostgreSQL» i stedet for «teknisk sterk»

Språk og språknivå

De fleste i Norge oppgir norsk og engelsk, og mange har flere språk. Bruk enkle nivåer som er lette å forstå, og vær ærlig. Det er ubehagelig å bli spurt om noe på engelsk i et intervju når CV-en sier flytende og svaret kommer stotrende.

Har du tatt Norskprøven, kan du gjerne skrive nivået du fikk, for eksempel «Norsk: B2 muntlig og skriftlig». Det gir arbeidsgiveren et presist bilde, og noen stillinger, særlig i helse og skole, har krav om et bestemt nivå. Snakker du et språk som mange av kundene, pasientene eller foreldrene hos arbeidsgiveren har som morsmål, er det en styrke du kan løfte frem, også i søknaden.

For de andre språkene dine er disse nivåene vanlige og lette å tolke:

• Morsmål, for språket du vokste opp med
• Flytende, når du snakker og skriver uten problemer, også om faglige ting
• Godt, når du klarer deg i jobbsammenheng, men av og til leter etter ord
• Grunnleggende, når du forstår og kan si enkle ting

Bilde og personlige opplysninger

Det er vanlig med bilde på CV i Norge, men det er ikke et krav, og en seriøs arbeidsgiver vurderer deg ikke dårligere fordi bildet mangler. Velger du å ha med bilde, bør det være et tydelig portrett med nøytral bakgrunn, der du ser ut slik du ville gjort på jobb. Et utsnitt fra et festbilde eller en selfie i bilen gjør mer skade enn nytte.

Personalia skal gjøre det enkelt å kontakte deg. Navn, telefonnummer og e-postadresse er det viktigste. Bruk en e-postadresse med navnet ditt, ikke en du lagde som fjortenåring. Fødselsdato er valgfritt. Mange tar det med av vane, men arbeidsgiveren skal ikke legge vekt på alder, og du kan trygt la det stå ute. Sivilstatus, antall barn, religion og helseopplysninger hører ikke hjemme i en CV, og personnummer skal du aldri skrive.

Førerkort kan derimot være nyttig å nevne, særlig i jobber der du må kjøre, som i hjemmetjenesten, håndverksyrker og transport.

Hull i CV-en

Nesten alle har perioder uten jobb eller skole, og det er ikke noe du trenger å skjule. Det som skaper spørsmål, er hull som ikke er forklart. Et tomrom på to år får leseren til å lure, mens en kort linje gjør at de leser videre.

Skriv perioden og en nøktern forklaring, for eksempel «Foreldrepermisjon», «Omsorg for familiemedlem», «Reise i Sør-Amerika» eller «Sykmelding, nå tilbake i full jobb». Du trenger ikke gå i detalj om helse eller andre private forhold. Har du gjort noe nyttig i perioden, som kurs, frivillig arbeid eller småoppdrag, tar du det med. Noen få måneder mellom to jobber trenger som regel ingen forklaring i det hele tatt.

CV uten arbeidserfaring

Søker du din første jobb, en sommerjobb eller en deltidsjobb ved siden av studiene, har du mer å vise til enn du kanskje tror. Arbeidsgivere som ansetter unge, ser først og fremst etter om du er til å stole på, møter opp og lærer raskt. Det kan du vise med mer enn tidligere jobber.

La utdanningen stå før erfaringen, og bruk profilteksten til å si hva du ser etter og hvorfor du passer. Skriv gjerne hva du studerer eller hvilken linje du går på, og når du er ferdig. En kort og ryddig CV på én side er helt riktig her, og den blir ikke bedre av at du fyller den opp. Mange begynner arbeidslivet i servering, butikk eller på lager, og i CV-eksemplet for servitør og CV-eksemplet for lagermedarbeider ser du hva arbeidsgivere i slike jobber legger vekt på.

Dette er erfaring som teller når du ikke har hatt en fast jobb ennå:

• Småjobber som avisbud, barnevakt, plenklipping eller hjelp i familiebedriften
• Frivillig arbeid, som trener for et barnelag eller kioskvakt på idrettsarrangementer
• Verv i elevråd, russestyre eller studentforening
• Utplassering, praksis eller arbeidsuke fra skolen
• Skoleprosjekter der du hadde et tydelig ansvar

Tilpass CV-en til hver stilling

Det er lurt å ha en hoved-CV med alt, og lage en tilpasset versjon for hver stilling du søker på. Du trenger ikke skrive alt på nytt. Ofte holder det å justere profilteksten, flytte de mest relevante jobbene og ferdighetene høyere opp, og korte ned det som betyr mindre for akkurat denne arbeidsgiveren.

Les annonsen nøye og legg merke til ordene som går igjen. Står det «erfaring med kundebehandling på telefon», og du har gjort nettopp det, bør de ordene stå i CV-en din, ikke bare «kundekontakt». Skriv aldri inn ord fra annonsen som ikke stemmer med det du kan, for det blir avslørt i intervjuet.

Med Pluss kan du ha flere CV-er samlet i CVLager Studio, for eksempel én til hver stilling, så du slipper å starte fra bunnen hver gang du søker på noe nytt.

Rekrutteringssystemer og filformat

Mange arbeidsgivere, særlig store bedrifter, kommuner og sykehus, tar imot søknader gjennom et rekrutteringssystem. Der laster du opp CV-en, og systemet henter ut teksten slik at rekruttereren kan søke i den og sortere søkerne. Hvis teksten ikke kan leses riktig, kan viktig informasjon forsvinne før et menneske ser den. Et rent oppsett med tydelige overskrifter er også lettere for mennesker å lese, så du taper ingenting på det. Trenger du et ryddig utgangspunkt, finner du ferdige oppsett blant CV-malene våre.

Du gjør det enkelt for systemet ved å følge noen grunnregler:

• Send CV-en som PDF, med mindre annonsen ber om noe annet.
• Bruk vanlige overskrifter som «Arbeidserfaring» og «Utdanning».
• Skriv tekst som tekst, og ikke som bilder eller grafikk.
• Unngå barer og stjerner som skal vise nivået ditt, fordi de sier lite og ofte forsvinner.
• Gi filen et ryddig navn, som «CV Kari Nordmann.pdf».

Referanser

Referanser er personer som kan fortelle arbeidsgiveren hvordan du er å jobbe med. Det beste er en nåværende eller tidligere nærmeste leder. Har du lite arbeidserfaring, kan en lærer, en trener eller en voksen du har gjort jobber for, være gode alternativer. Venner og familie bør du ikke bruke.

Du kan enten skrive navn, stilling, arbeidsgiver og telefonnummer direkte i CV-en, eller skrive «Referanser oppgis på forespørsel». Begge deler er vanlig i Norge. Det siste gir deg kontroll over når referansene blir ringt, og du slipper å dele andres telefonnummer med alle du søker hos. Uansett hva du velger, må du spørre referansene på forhånd, og gjerne fortelle dem hva slags stilling du har søkt på.

Vanlige feil og korrekturlesing

Mange CV-er blir valgt bort av grunner som er lette å rette. Les derfor gjennom CV-en på en annen dag enn du skrev den, hvis du har tid. Les teksten høyt, for da hører du setninger som henger dårlig sammen. Be gjerne noen andre lese gjennom, helst en som kjenner bransjen. Sjekk at datoene stemmer, at stillingstitlene er skrevet likt hele veien, og at PDF-en ser riktig ut når du åpner den på telefonen.

Disse feilene går igjen hos dem som leser mange CV-er:

• Skrivefeil og datoer skrevet på ulike måter, som «2021» ett sted og «jan. 21» et annet
• Lange avsnitt som gjentar stillingsbeskrivelsen i stedet for å vise hva du har gjort
• Egenskaper som «engasjert», «positiv» og «fleksibel» uten noe som underbygger dem
• Gamle eller lite relevante jobber som tar like stor plass som de nyeste
• Et telefonnummer eller en e-postadresse som ikke lenger er i bruk
• Et oppsett med mange farger, skrifttyper og ikoner som gjør teksten vanskelig å lese